Aktivitetsplan

Hvorfor aktivitetsplan?

Etter barnehageloven er alle barnehager pålagt å skrive årsplan. Den skal være med på å synliggjøre hvilke tanker og holdninger barnehagen står for, og hva vi mener med er viktig å legge vekt på i vår barnehage. Årsplanen skal bygge på “lov om barnehager” og “ Rammeplanen for barnehager”.

Årsplanen skal være et redskap for personalet i barnehagen og de foresatte. Aktivitetsplanen er en del av årsplanen.

Aktivitetsplanen forteller om hva vi kommer til å holde på med dette barnehageåret.

Vi har valgt å dele aktivitetsplanen i 6 punkter.

1) Skriftspråkstimulering

2) Friluftsliv

3)Tema og aktiviteter

4) Samlingstund

5) Måltid og hverdagssituasjoner

6) Små barn-stort arbeid.

1) SKRIFTSPRÅKSTIMULERING

De 10-15 siste årene har det fremkommet betydelig kunnskap om skriftspråkutviklingen. Vi begynner nå å få god erfaring i at det å begynne med skriftspråkstimulering allerede i førskolealderen har stor betydning for senere lese og skriveutvikling. Ved å ta i bruk leken som innfallsvinkel til skriftspråkstimulering kan enn gi barna et mykere møte med lesing og skriving.

Et skriftspråkstimulerende miljø, er et miljø der barnas oppmerksomhet jevnlig blir rettet mot skriftspråklige aktiviteter. Vi leser mye bøker, vi går på biblioteket, og vi trener og øver litt på navn og bokstaver gjennom lek. De voksne er imøtekommende overfor barnas spørsmål omkring språket.

Språklig bevissthet: Når man skal lære å lese og skrive er det viktig å være språklig bevisst.
Barna må forstå at lydene som kommer ut av munnen kan deles inn i flere segmenter som setninger, ord, stavelser og enkeltlyder. For å lære å lese og skrive må barna kunne flytte sin oppmerksomhet fra språkets innhold til dets form.

Hvordan oppøve språklig bevissthet:

Symboler: Bruke barnas navn i samlingstund, lapper med påskrevet ukedag, måned og årstid. Navn på barnas hyller, bordplass og navn på ulike ting i barnehagen. Ellinger, rim og regler og rytmeleker er andre aktiviteter vi kommer til å gjøre i barnehagen.

2) FRILUFTSLIV

Det er i barndommen det er lettest å skape holdninger, og det å ta vare på naturen bygger i stor grad på holdninger hos den enkelte. Får barna positive opplevelser og erfaringer i naturen, tror vi at dette gir positive holdninger til verning av miljøet. Sammen med opplevelser er kunnskap en viktig faktor. Opplevelsene skaper grobunn for kunnskap.

Utvikling:
Naturen spiller også en viktig rolle for barnets egen utvikling. Naturen byr på variasjoner, det er alltid noe nytt å oppdage, noe som kan vekke interesse. Både hørsel, syn, lukt og hudsanser blir tatt i bruk. Når barn løser utfordringer, som det er mange av i skogen, utvikles hjernen og barna lærer noe nytt. Er utemiljøet stimulerende, legger dette grunnlaget for videreutvikling av de sensomotoriske åra. Barn som ikke har fått gode nok utviklingsmuligheter i barneåra, kan få unødvendige problemer i videre skolegang.

Bruk av språk-språkutvikling:
Det at barna har opplevelser, gjør at de får mer å snakke om. De lærer flere ord og begreper. Vi skal drive med skriftspråkstimulering og naturen gir oss mange innfallsvinkler til dette temaet. For eksemper gjennom bearbeidelser av turene og opplevelser vi har hatt sammen. Samtaler, tegning/maling, eventyr og fantasifortellinger.

Sosial utvikling:
Gjennom en undersøkelse fra prosjekt natur/lekeplass, har de funnet følgende momenter som var synlige når barna var ute i naturen.
-det er få unødvendige konflikter
-barna leker på tvers av gruppene
-barna hjelper hverandre i forhold til nye utfordringer

Dette er Nidelvåsen barnehage sine overordna mål.

Terrarium:
Terrarium er landjordas motstykke til akvarium. Her gjenskapes et stykke av naturen, med planter og dyr. Vi setter ut feller og tar fangsten med hjem til barnehagen. Edderkopper, biller, skrukketroll, kuletusenbein og andre småkryp. Disse studerer vi og steller pent med.

Årstidene:
Vi følger de ulike årstidene og skaper forskjellige aktiviteter som passer inn med tiden. Vi her eget årtidstre i barnehagen. Der vi gjennom ulike formingsaktiviteter former treet vårt etter årstidene. Om vinteren blir det spor og sportegn og bevegelsesleker i snøen. Fugler og fuglelyder blir en naturlig del av temaet natur. Blader, blomster og andre naturelementer vi finner på vår vei, blir viktige innslag. Til våren blir det å følge med på fuglekassen i skogen og i barnehagen. Vi har et fast kjøttmeisspar her i barnehagen. Vi følger med på utviklingen fra redelaging, eggene og de små fugleungene. Vi ser når fuglemor og far kommer flygende med middag, gjerne en beitemark til sine små. Klatring i stigen for å titte på ungene er spennende.

3) TEMA/AKTIVITETER

Rammeplanen pålegger barnehagene at de skal innom forskjellige fagområder i løpet av barnehageåret. Inndelingen i disse fagområdene er til hjelp i planleggingen, for å sikre barna allsidighet og varierte utviklingsmuligheter. I barnehagens hverdag vil fagområdene svært ofte være tilstede samtidig, i ulike kombinasjoner og gli over i hverandre. I år vil vi jobbe med skog/natur, dyr/småkryp i skogen og skriftspråkstimulering.
Vi har Torbjørn Egner som hovedtema, der vi har om hakkebakkeskogen, karius og baktus og kardemommeby.Vi kommer også til å dramatisere disse.

Vi kommer også til å ha ulike formingsaktiviteter i forbindelse med jul og påske.

Trafikkregler blir også en del av barnehagen. Vi er ofte på tur, enten til byen eller rundt i nærmiljøet. Vi øver på hver tur.

Vi har førstehjelp og livredningskurs, så til elva for å bade litt, ro til EB stranda, kjøre ribben vår og på brygga i Bukta kommer vi til å være.

I forbindelse men aktiviteter og temaene vi holder på med, er det ikke så viktig hva resultatet blir. Det er opplevelsen og erfaringene underveis som betyr noe. Prosessen er viktigere enn produktet. Barna skal gjøre seg noen erfaringer og få en positiv opplevelse av det å mestre.

Samfunnsfag:
Barnehagen selv er et samfunn i miniatyr. De voksne er eksempler for barna på hvordan et fellesskap fungerer gjennom samarbeid mellom mennesker. Etter hvert må barna få oppleve at de selv er medlemmer i dette fellesskapet ved å påta seg ansvar for å gjennomføringer av enkle oppgaver. Ved å få medinnflytelse både på dagens innhold og på de regler som dette lille samfunnet styres etter.

Religion og kultur er uløselig forbundet. Religionen har lagt premissene for verdier og holdninger. Kristendommens spor i vår kultur er mange. Dette vil barna møte gjennom litteratur, kunst, sang og musikk. Barn engasjeres i de store livsspørsmålene. Slike spørsmål kan være et godt utgangspunkt for en samlingstund og undring i barnehagen. Jul og påsketider vil vi lese Bibel historier som er relevant for barnegruppen i barnehagen.

Estetiske fag:
Musikk, dans og bevegelse.
Her vil vi vektlegge glede og samspill. Vi vil gi barna variert inntrykk som det å lytt, bli kjent med ulike typer musikk og instrumenter. Målet er at barna skal få kunnskap og muligheter til undring, eksperimentering og nyskaping. Musikksamling skal vi ha en gang i uken.

Forming: Forming vil omfatte tegning, maling, modellering, papirarbeid, forming i tre og tekstiler. Bygge og konsentrasjons lek kommer inn under her. Blant annet hyttebygging i skogen og Gapahauk.

Drama: Lek og drama har nær sammenheng. Mye bruk av drama utvider barns repetoar i rolleleken. Gjennom drama kan man synliggjøre vanskelige ting på en ufarlig måte. Målet er å få i gang fantasien, slik at vi sammen kan skape en liksom verden. Løvejakt i samlingstund, eventyr og tur i skogen åpner for gode fantasi historier. Bamsedoktoren kommer også på besøk til barnehagen. Han fikser de syke bamsene til barna.

Natur,miljø og teknikk
Disse fagområdene handler om barns forhold til naturen. De skal bli kjent med planter, dyr, årstidene, vær og forståelse av samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Disse fagområdene er noen av grunntankene til barnehagen og er utdypet under punktet friluftsliv.

Fysisk aktivitet og helse:
Gjennom erfaringer med egen kropp utvikler barnet kroppsbeherskelser som de kan bruke med andre barn og i møte med nye situasjoner. Ved å gå turer og ha lek i skogen kommer barn til å utvikle motoriske ferdigheter.. Vi ser på dette som viktig i dagens samfunn som oppfordrer mye til stillesitting og motorisk passivitet. Vi håper med dette at vi er med på å gi barna grunnlag for en sunn livsstil.

4) MÅLTID

Måtidet i barnehagen er et av dagens samlingspunkter. For oss er det viktig med ro, trivsel, trygghet og fellesskap der alle blir sett og hørt. De voksne skal skal ha oversikt over gruppen for å sikre at alle barn får i seg den maten de trenger. Vi legger også vekt på gode spiserutiner og bordskikk. Dette blir spesielt viktig under smøremåltidet, der vi blant annet øver på å sende til hverandre og takke pent for maten.

5) SAMLINGSTUND

Samlingstunden er et av dagens viktigste samlingsspunkt der alle er med. Først og fremst fremmer den fellesskap, tilhørighet og glede. Den rammer også mulighet for trening i ulike ferdigheter. Vi må snakke en om gangen, lytte til hverandre, sitte i ro og følge med. Barna får øvelse i å stå frem i en gruppe og bidra til fellesskapet. I tillegg har samlingsstunden et innhold som barna lærer mye av. Her tar vi opp temaene vi jobber med, snakker om turer vi har vært på. Vi øver på navnene våres, leser bøker, synger sanger og snakker om ting som opptar barna og de voksne.

6) SMÅ BARN, STORT ARBEID

Voksen-barn samspillet er det aller viktigste i barnehageavdelinger for barn under tre år. Spørsmålet blir da hvilke kvaliteter i samspillet mellom omsorgsgiver og barn som er viktig i barnehagen?

Det er det følelsesmessige, engasjerte samspillet- vi kan kalle det å godprate med barnet- som legger grunnlaget for videre kommunikasjon og tilknytning. Det er den følelsesmessige kontakten som er det aller viktigste for barns utvikling. At hvert barn får nok tid, oppmerksomhet og kjærlig samspill, er en av de største utfordringene, og som vi skal jobbe spesielt med i Nidelvåsen barnehage i år.

Vi voksne i barnehagen har også andre oppgaver i forhold til barn, nemlig å være en “turistguide” overfor barnet. Dette er viktig med tanke på at barn skal lære å lære, at det er noe som er verd å være opptatt av og interessert i. Og med en interessert og engasjert voksen ledsager så er dette nødvendig for overføring av kultur til generasjon til den neste.

Vi har alle sett barn i aksjon som er lærelystne og vitebegjærlige-de bruker både voksne, barn og det fysiske miljøet til stadig lære mer.

I år blir vi ti ett og to åringer, så hovedfokus rettes mot læring gjennom omsorg.

Vårt motto er omsorg og læring hånd i hånd.

Fem åringene skal ha prosjekt sammen med Hege en gang i uka. Vi skal forberede oss til skolestart med skriftspråkstimulering, bli kjent med alfabetet gjennom ulike aktiviteter og opplevelser.

4-6åringene har svømmeopplæring på Bjorbekktunet.

Vi samarbeider med Asdal skole, slik at barna sikres en god overgang fra barnehage til skolen.

Vi tar også imot studenter fra barnehagelærer utdanningen.

VELKOMMEN TIL OSS I NIDELVÅSEN BARNEHAGE